|
Panorama.no
EP-utgaven som nå foreligger på CD inneholder fem spor, deriblant Mexico som for tiden er playlistet på Petre. Don Juan Draculas minimalistiske og elektroniske popmusikk har drøssevis av sjarme og ditto kvaliteter boende i seg. Tittelsporet Perfect Girl er skjev og leken lo-fi elektronika-sak med nerve og et umiskjennelig særpreg som bidrar til å gi trioen identitet. Mexico, som forøvrig også er inkludert i en lekker remikset versjon, er ikke mindre elegant i formen og tegner til å bli bandets første store undergrunnshit (jfr. Petre og Panoramalistene). Ikke ufortjent etter gruppas tidligere bragder, som de blant annet la grunnlaget for i form av albumet A NRK Documentary som kom ut i 2000. Videre er Perfect Girl EP fylt opp med to ytterligere snodige elektroniske godsaker i form av Dancing Queen (som ikke må forveksles med ABBA-låten med samme navn!) og Jetlag.
Alt i alt fire glitrende
elektroniske perler som i en rettferdig verden bør kunne få flere til
å få ørene opp for dette enkle men lekne bandet. Perfect Girl EP skrur
også forventningene til gruppas neste langspiller vesentlig opp. Det
skal bli moro å følge denne gjengen videre. |
|
Vg Perfect Girl EP  Don Juan Dracula er et lysende navn på en kvartett fra Åsgårdsstrand som sjarmerer på «Perfect Girl EP», en ganske så skjev, naivistisk og lett nostalgisk pop-plate med elektroniske røtter. Don Juan Dracula kan stå som eksempel på dagens intense leting etter sitt eget uttrykk, noe denne kvartetten helt klart har funnet. «Mexico» er for eksempel en storslått låt som burde slå an i alle alternative miljøer. Stein Østbøe, februar 2002 |
|
Dagbladet Perfect Girl EP Frekk "vi-stjeler-fra-alle"-popmusikk fra Vestfold. Fire menn fra Åsgårdstrand i modten av tjueårene lager alternativ popmusikk. På papiret virker dette alt annet en pirrende, men etter en omgang med denne debut-EP-en er man hellig overbevist at disse vestfoldingene er going places. Det teite og samtidig kule bandnavnet, de minst orginale låttitlene jeg har hørt (tøft gjort!), og et mylder av rare inspirasjonskilder gjør Don Juan Dracula til et såpass friskt pop-pust. Det låter tidvis som veldig lite pretensiøs casio-pop, gelébekledd åttitallssynthpop og det de selv kaller "eksentrisk psycho-pop" Det er musikk gjort med sjarm og humor - og innstilling! For dette låter ganske rart, men det er akkurat derfor jeg liker det. Tror jeg. Thomas Strzelecki, februar 2002 |
|
Spot.no Perfect girl ep Søtpop'erne i Don Juan Dracula ga ut denne EPen i promoversjon allerede i fjor vår. Nytt av året er imidlertid digipack-coveret og bonuslåta - en remix av en av de eksisterende godbitene på skiva. Det låter fortsatt lett, forførende og billig. Den småeksentrisk Oslo-trioen ga for to år sida ut albumet A NRK Documentary, og er her tilbake med en femspors EP med varierende innhold. Varierende med hensyn til låttyper, vel og merke. Soundmessig holder de seg innafor en slags lo-fi elektronisk paintbrush'a 80-tallspop. Åpningslåta 'Perfect Girl' er erkeklisjén på 80-tallspopens minste felles multiplum. Med et veldig umiddelbart refreng, et refreng som igjen er rappa fra en 60-talls hit som jeg ikke engang kommer på hva heter lenger, mest fordi låta seinere har vært skrevet om og banalisert ned til en tv-reklamelåt for Jackpot (Takes You There?) eller noe i den duren. (Det dreier seg selvfølgelig om slutten av refrenget på Jimmy Cliffs "You Can Get It If You Really Want". Slik forvitrer musikkkunnskapen som følge av liberalismens degenerering av kulturen, egen anm.). Egenarten tilføres således i skjæringspunktet mellom popmelodiene og et banalt enkelt lo-fi-komp som inneholder en billig rytmeboks og ditto billige japanske leketøy. Låta kunne nok blitt en mindre hit, hvis det rette selskapet hadde pusha den riktig. Så mye ressurser har dessverre ikke lille Switchoff. Jeg har vel så sansen for 'Jetlag', nok en erke-80'taller, med sitt karakteriske syntbassdriv. For ikke å glemme det bowie'ske refrenget i 'Dancing Queen'. Den melankolske 'Mexicos magiske synth-tema i kombinasjon med en hypnotisk frasering i overgangen til andre refreng er likevel skiva høydepunkt, og maserer nostagien til bristepunktet for gode 80-tallsvibber. Frekt som faen, men fullt lovlig.
2002-bonusen i form av
elektromonika.mix'en ''Mexico' går igjennom, faller dessverre gjennom.
Her er driver og det magiske synthtemaet delvis borte (iallefall på
første halvdel av versjonen), og låta står naken tilbake som en skygge
av seg sjøl. Helt unødvendig å ødelegge en sånn perle. Men skitt au,
originalen er her - og den duger! |
|
Panorama.no: Perfect girl/Annoying boy
Eksentrisk tilnærming til begrepet
popmusikk, men denne EPen gjør det lettere å like resultatet.
Dette er eletronisk lo-fi, og lydbildet er litt
retro-åttitalls med enkle synthesizere og rytmebokser. Arrangementene
har fått større dybde enn sist, og til og med symønsterdamene (?) i
bikine på coveret ser ganske spreke ut. Det er med andre ord fremgang
å spore hos Don Juan Dracula, og dermed får denne CDen en ganske klar
anbefaling. |
|
Musiq.no Perfect girl / annoying boy ep Smårar Synth-Dracula Musikkens Dag-aktuelle Don Juan Dracula fortsetter sin reise inn i den småskrudde åttitalls synthpop-verdenen sin. Med lett oppakning og lo fi innstilling suser de videre blant søte jenter, rytmebokser og syntesizere. Epens første spor, "Perfect Girl", er en morsom liten sak som sikkert vil skape mange smil og nikk med hodet i solskinnet på Rådhusplassen senere i dag, lørdag 2. juni. Skulle du ikke befinne deg i nærheten av Oslo i dag kan du jo bare skru opp volumet på høyttalerne på pcen din og synge med på refrenget som kunne ha vært hentet fra en banal og nedstrippa åttitalls hit. På andrekuttet "Jetlag" er åttitalls heliumspopen lagt til side til fordel for en billig lo fi låt med klokkespill og liksomtøff vokal. Da er sistekuttet "Mexico" å foretrekke, med roligere tempo og en hyperenkel melodi. Dette kommer ikke opp mot "Perfect Girl", men stikker av med en god andreplass. Marianne Jemtegård |
