Høsten 1999 våknet Don Juan Dracula opp ifra Oslos mørke bakgater. Henrik Lysell skrev seg ut av sine høstdepresjoner ved hjelp av lystige toner fra en godt bevart casiosynth fra 1981. Det tok ikke lang tid før Henrik fikk med barndomskompis Henning Krane, også han fra ærverdige Åsgårdstrand. Henning hadde store problemer med å omgås tangenter etter tvangsleksjoner i piano fra barndommen, men da han fikk se casiosynthen kunne han ikke holde de innestengte følelsene tilbake. Etter kort tid som duo, ekspanderte Don Juan Dracula med barndomsvenn Ola Eriksen på bass og trommeslager Thomas Lute. Bandet var komplett. Det ble 3 EP-er før debutalbumet Young Debutantes II og hiten Take Me Home som gjorde bandet kjent utenfor Åsgårdstrands grenser. Lange bilturer til landets scener og festivaler som Quart, Øya og Storås satte standarden for bandet som ble kjent for sine ultimate live shows. Men det virkelige gjennombruddet endte i et inferno av krangling og interne stridigheter.
Kruttrøyken etter sceneshowet har så vidt fått lagt seg på Rockefeller. Knekte trommestikker og utbrente synther vitner om en kamp på liv og død. Scenen gjøres klar for det svenske bandet The Ark. Backstage står DJD og pakker ned de instrumentene som ikke gikk med i infernoet på scenen. De snakker ikke sammen.
De gode vennene fra Åsgårdstrand har endt opp som bitre fiender. Fem år på veien har satt sine spor. Instrumentene stues bort og ikke et ord utveksles mellom medlemmene. Bandet er dødt. Fansen 
gråter sine bitre tårer. Men langt borte blant kenguruer og surfebrett sitter det en Australier som nekter å gi opp. Shane Chisholm har akkurat blitt fan av bandets låter på Myspace. Ikke i løpet av sine 20 år som manager har han falt så inderlig for et band. Han bestemmer seg for å sette seg på et fly til Norge for å overtale bandet til å børste støvet av de hvite dressene igjen. Initiativet til en musikkelsker fra den andre siden av kloden gjør at bandet samles igjen. Shane blir i Oslo en uke og klarer å få bandet til å snakke ut om problemene som resulterte i bruddet. Når uken er omme er gutta igjen på talefot, og de har fått seg en manager fra Australia.
To år skal det ta før bandet er ferdig med den andre plata New Sensation. Men i mellomtiden har de spilt for 20 000 mennesker på Beijing Pop Festival og spilt fletta av 20 mennesker på Pianos i New York under CMJ. En konsert hvor bandet blir rost opp i skyene av nettstedet Pitchfork. Reise verden rundt å spille er gøy, men gutta måtte til slutt takke nei til festivaler og oppvarmingsjobber for å konsentrere seg om den nye plata. Denne gangen ville de produsere plata selv, men de trengte en co-produsent og mikser. Manageren Shane ba bandet sette opp en ønskeliste og førstevalget falt naturligvis på topprodusentene Stephen Hague (New Order, Pet Shop Boys) og Ed Buller (Suede, Pulp). At bandet skulle få begge til å mikse den nye plata var en drøm som gikk i oppfyllelse. Nå blir det slippfest under Hovefestivalen, og første konserten på norsk jord etter bruddet. Don Juan Dracula er tilbake!
